Overskriften kan kanskje gi inntrykk av at her kommer et bombastisk utsagn om helt grunnleggende og prinsipielle forhold til mat som:
- at man stort sett utelukkende skal lage alt fra bunnen av
- at man så langt som mulig skal hente råvarene rett utafor døra
- at margarin er fy, fy
- eller en haug med andre ting om mat som vi mener
Som et lite eksempel: Selv er jeg etterhvert blitt litt nerdete hva gjelder pizzadeig – og her er det mange engasjerte og meningsbærende stemmer rundt om på blogger, grupper etc – og jada – jeg er en av de. Her snakker vi i lange runder om styrke på mel, temperaturer i kjøleskap, på kjøkkenbenk, gjær med mengder angitt som et tall bak null komma ett eller annet – og jeg kan fortsette. Vi tar bilde av ferdig pizza for å vise resultatet, vi tar nærbilde av en nær dissekert pizza for å vise hvordan kanten blei (eller cornicione på en Napolitansk pizza må vite). Vi nerder på en haug med andre ting også – bare se på presentasjonen av noe av det vi finner rundt om på matsider – Eksempelet her er #hverdagsmat, og her er det mye god hverdagsmat også, men vi er jo seriøst på et nivå som minner mer om en fotokonkurranse enn opplysning om matretter. Og noe er jo så fint å se på at man nesten ikke kan ta løs på det med kniv og gaffel, og langt mindre bare ta det i handa og gafle det i seg. Og jada – jeg liker, og prøver, også å ta fine bilder.
Men det var altså ikke det jeg tenkte på… Ja, ikke for det – jeg har meninger om bruk av kortreiste råvarer, om bruk av prosessert mat opp mot hjemmelaga – men som sagt, mandag denne uka fikk jeg bare nok en bekreftelse på at det er hverdagene og god hverdagsmat som virkelig betyr noe. Hverdagsmat er festmat!
Mandag etter jobb hentet vi et av våre 4 barnebarn i barnehagen, og når barnebarna kommer på besøk liker vi å stelle litt ekstra for de. Vi må selvsagt være rimelig trygg på at vi lager mat som de vil spise – skjønt det kan jo være et lite sjansespill innimellom. Jeg tror dette har noe med det jeg skrev i Hvor startet det? – det er noe eget å kjenne skikkelig god matlukt i huset, og å ha god tid. Så da er det som besteforeldre bare å gjøre gode forberedelser.
Hjemmelaga fiskekaker ble tatt ut av fryseren på morrakvisten, gulrot og makaroni er stort sett alltid tilgjengelig. Resultatet er en middag som lages på ca 15 minutter. Fiskekakene er av ypperste kvalitet naturligvis, gulrot og makaroni er vel sånn som gulrot og makaroni skal være. Retten serveres den unge håpefulle med Idun ketchup som følge. Vi voksne har litt hakka vårløk, litt stekesmør og en klype maldonsalt over. Og for en spise (nordnorsk måte å omtale skikkelig god mat på) – minstemann rundt bordet la inn så det holdt, og vi var enig om at maten smakte aldeles fortreffelig. Og dere – at the end of the day – det er jo akkurat disse små stundene som er matglede. Enkel, men god, mat sammen med de minste – og kanskje ligger det et eller annet håp om at de blir å huske det. Huske at vi snakka om hvordan disse fiskekakene ble til, og etterhvert kanskje at de er med ut og fisker råvarene. Så får det nå være som det vil med bildene – skjønt de viser jo at vi kosa oss, og dette er for meg selve inkarnasjonen på at:
Hverdagsmat er festmat!
Geir Hartz Jørgensen
